Amanda Brix Kolstrup (f. 1996, Danmark) arbeider også i offentlige rom, og har utviklet det hun beskriver som en balanseskulptur. Kolstrup bruker ofte betong og tre i sine skulpturer, men nå er de ikke plassert i et galleri, men en av de står ensom på busstasjonen i sentrum av Åfjord. Skulpturen har fått tittelen En hjerne kigger på sin bevidsthed (2023). Kolstrup er opptatt av menneskekroppens fysiologi og anatomi – men uten å portrettere den perfekte muskuløse kroppen som i Leonardo Da Vincis Homo Vitruvianus. Hun undersøker derimot kroppens skjørhet og som åsted for sykdom. Verket i Åfjord kan minne om en skikkelse hvor hodet også har en ryggrad som sprenger seg ut. Er dette meg? Er dette et portrett av oss som strekkes mellom daglige gjøremål, mellom privilegier eller økonomisk slit? For meg er det lett å lese inn en kamp her, kampen mellom å holde seg våken i et samfunn hvor frykten for økologisk eller økonomisk kollaps gjør at man lett blir blind. Til utstillingen på K.U.K. har hun laget to dikt som tekstbasert verk på skjørt knitrende silkepapir. Diktene ble skapt som et svar på hennes undersøkelser i arbeidet med skulpturen, og skulpturens tittel, altså En hjerne kigger på sin bevidsthed, er utdrag fra et av diktene.
En hjerne
kigger på
sin bevidsthed
2023
Reb, beton, træ og forskallingsstøtte. (Sponsoreret af Stjern).
Åfjord Skysstasjon
Din virkelighed, mine tanker (1)(2)
2023
Silkepapir, søm
Kjøpmannsgata Ung Kunst, Trondheim
> I en verden der hjernen tolker vår bevisste opplevelse og de fysiske elementene rundt oss, vil det alltid være et spørsmålstegn om hva virkeligheten er. Den konstante fysiske utviklingen eller regresjon av nervebaner basert på inntrykk, opplevelser og skader, endrer rammene.
> I et minne vil den personlige erindringen aldri være den samme som andres. En bearbeiding av tidligere erfaringer endrer din representasjon av minnet fra fortiden. Det skapes et bilde av fortiden, men ikke en virkelighet.
>
> Verket " En hjerne, ser på, sin bevissthet " er en skulptur laget av byggematerialer. Materialene er tau, betong, tre og forskalingsstøtte. Skulpturen balanserer som en utsatt kropp i en rett linje og holdes sammen av vekten av betongen som presser den ned ovenfra. Øverst på skulpturen er det en betongfigur med organiske former, hvor en ryggrad bryter ut fra figuren. Betongen holdes på plass av tauet, mens forskalingsstøtten holder fundamentet og trebjelken på plass, som en balansestang i ubalanse. Skulpturen er festet til trekonstruksjonen på torget ved skysstasjonen i Åfjord, og er en del av det offentlige rommet i utstillingsperioden. Torget er et pauserom, venterom, kommunikasjonsrom, aktivitetsrom og sosialiseringsrom som går i dialog med verket.
> Ved åpningen ble det delt ut et spørreskjema til publikum. De ble besvart mens publikum var til stede på torget sammen med skulpturen. Hensikten var å sette i gang tanker om vår egen fysiske kropp og vårt eget sinn, samt menneskene rundt oss. Spørreskjemaet er vedlagt nedenfor.
> I Trondheim på Kjøpmannsgata Ung Kunst er to utstilt to dikt som en del av verket. De er skrevet på silkepapir og hamret på veggen med spiker. Diktene stammer fra undersøkelser og innsikt under produksjonsprosessen av skulpturen. Tittelen på verket i Åfjord er hentet fra et utdrag fra et av diktene.
